Kreft og skamløshet

Kaskaden av kulturell input fortsetter! I går så meg og Jani en HBO-filmen Wit med Emma Thompson. Et übermykt cover, men fascinerende film. Fant desverre ikke bilde av coveret i jpg-format, men Kate Moss dukket opp når jeg søkte på "wit". Det får holde.
Ellers fullførte eg også Maskeblomstfamilien av Lars Saabye Christensen.

WIT

Det her var en ganske spesiell film om litteratur- og filosofiprofessoren Vivian Bearing som får kreft. Vi følger henne gjennom behandlingen, hvor hun opplever et ironisk rollebytte. Fra å være en foreleser som har dissekert og analysert gammel engelsk poesi, opplever hun selv å bli et objekt for analyse av leger og forskere.
Filmen e bygd opp som en skildring sett fra professorens vinkel, hvor hun snakker til kamera og vi får bli med i forskjellige situasjoner etter hvert som sykdommen progredierer.
Legene hun møter, er selve erketypen av velmenende men kyniske forskere, oppslukt av hennes kreft og hva behandlingen kan bidra med til forskning. Mindre opptatt er de av henne som menneske. Typisk slike leger jeg har fått høre at jeg ikke må bli! Det var derfor litt ekkelt å kjenne meg igjen i tankegangen til legene. Den unge legen som opprømmet setter seg ned på sengekanten for å fortelle Bearing hvorfor han valgte å forske på akkurat kreft, åpenlyst klager på at han må igjennom klinisk praksis, men er likevel ute av stand til å fange opp pasientens behov utover der rent ”mekaniske”. –Keep pushing the fluids, professor Bearing!!-

Kan spesielt anbefale denne til alle medisinstudenter! (dere vet hvem dere er)


MASKEBLOMSTFAMILIEN

Fra det ene til det andre. Tror ikke jeg skal si så mye om denne boken. Det var en mørk bok om ungdomstid, identitet og skam. Fascinerende, men samtidig ubehagelig. Kunne dra paralleller mellom hovedkarakteren Adrian og Patrick Bateman, hovedkarakteren i American Psycho. Men der Bateman var flat og iskald, var der lettere å kunne sympatisere med Adrian, iallefall et stykke på veien. Samtidig, Bateman var veldig opptatt av å kunne opprettholde en perfekt fasade, mens Adrian var bare likegyldig til hva som skjedde.
Hehe, kunne blitt et interessant særemne dette, men den tid e forbi.




Nå bærer det av sted til kvamskogen for helgen. Der skal det feires nyttår i gode venners lag. Så i den anledning vil eg ønske alle GODT NYTT ÅR!

The Great Gatsby

For cirka to uker siden kom en teatertrupp fra USA til byen. Med seg hadde de en dramatisk forestilling basert på klassikeren The Great Gatsby. I sin helhet.
Eg kom aldri så langt at jeg møtte opp for å se dette stykket. Tenkte det kanskje kunne bli drøyt å sitte der i syv og en halv time uten å ha noe forkunnskap. Men, eg ble så fascinert av at noen faktisk tok seg bryderiet med å øve på en så lang forestilling og så reise over til andre siden av jorden og forvente et publikum, så eg plukket opp boken på biblioteket forrige uke. Et utrolig kjipt cover gjorde at den ble liggende urørt noen dager (kjipere enn det som er avbildet!), men no e den altså ferdiglest.
The Great Gatsby e skrevet av en kar som heter F. Scott Fitzgerald og kom ut for 80 år siden. Eg liker litt sånne ting som holder noen år.
Boken e lest, men teatertruppen har reist sin vei. Det var kanskje like greit. Når jeg tenker meg om kunne kanskje syv og en halv time blitt litt i lengste laget, selv etter eg har fått med meg ka det handler om.
Uansett en bra bok som eg kan anbefale. Litt gammeldags engelsk, men Fitzgerald skal ha cred for å skrive bra!

Mer fra London

Jaja, lite som skjer i disse dager. Tenkte eg kunne legge ut litt flere bilder fra London-turen. Lever litt på den ennå, men det var en dritkul tur! Takk til alle som var med og gjorde den bra.

Forventningene var store, men eg måtte gi tapt. Big Ben e faktisk høyere!


Meg, David og Geir Helge (bak kamera) fikk en kupong med halv pris på mat på en restaurant i Covent Garden. Konge, tenkte vi og stakk for å spise. Maten var jo halv pris den, men fy søren så vi måtte betale for drikke! Servitøren klarte å lure på oss en vannflaske til over femti spenn også, så det gikk jo opp i opp... men burgeren var jo konge, så ingen sure miner! :)



Picnic i en eller annen park. Kaldt, fuktig, men utrolig digg. Fikk en del rare blikk fra folk som gikk forbi, men de kommer vi nok aldri til å se igjen uansett! Picnic i desember: Anbefales!

En julehilsen

Stigs univers

Jeg vil bare ønske alle mine venner og kjente en riktig god jul. Bare et år siden sist, men likevel mye å se tilbake til.
Håper julen din blir en trivelig tid, nå som hele førjulsstresset er over.

Av alt man kan få av gaver dette året, er likevel den viktigste gaven menneskene man feier med. Familie, venner.
Tingene vi har og får vil aldri kunne gjøre oss lykkelige. Kanskje for en dag eller en uke, men når alt kommer til alt er de bare ting. Vi kan ha alt som verden har å tilby, men likevel være ulykkelig.
Jeg tror Gud var klar over dette lenge før jeg kom til denne konklusjonen. Derfor ble jeg født av et menneske, ikke en gjenstand. Født inn i et samfunn av mennesker, med en evig lengsel etter noe større. Noe som kan overgå mine teorier, vise meg hva fullkommen kjærlighet, der jeg selv og mennesker rundt meg kommer til kort.

Jesus, født av et menneske, tok med seg dette "noe" da han kom ned til jorden. Helt menneske, men likevel bærer av noe større. En kjærlighet som har betydd mer for menneskeheten enn jeg noen gang tror jeg vil forstå. En kjærlighet jeg kan merke refleksjoner av i møte med familie og kjære venner.

Ta tid denne julen, ikke bare til å gruble og reflektere over et barn i en krybbe, men til å gi videre det du selv har fått. Et smil, en melding, en gave.

Og husk at den største gaven sitter på innsiden.

Engelsk eller kinesisk??

Kreativt restaurantnavn i London

Londonturen

Et par uker senere har eg endelig klart å få inn bildene på mac´en. På tide å gi et kort referat fra turen.

Vi begynte så smått på tirsdag kveld. Kom til Stanstead greit, men flytoget streiket, så vi ble kjørt med buss til en annen togstasjon. Sykt å se hvordan vanligvis høflige engelskmenn kjeftet og presset på for å komme seg på bussene.
Men vi kom fram iallfall. Bodde midt på Picadilly Circus, så vi kunne gå til de fleste plassene vi skulle på.

For min del gikk det mye i chill, handling og musikk. Var på en skikkelig fet plass, kalt Rock Garden, hvor blant annet U2 spilte sin første konsert i London. Ellers har også Sting, Sex Pistols og Dire Straits spilt her. Kult, siden det ikke er noen stor plass. Vi fikk høre fire band i stigende kvalitet. Det bandet jeg husker best het HeadSpace. To gutter med gitar som laget skikkelig fet musikk.



Kvelden etter havnet vi på en jazzklubb i Soho hvor de spilte bluesmusikk(!). Ble noen interessante samtaler den kvelden som strakk seg ut i nattetimene.

Vi fikk også med oss forestillingen Stomp, swingdansing på en lokal beer joint, gateartister langs South Bank, picnic i en av byens parker, flere gode middager på restaurant, Starbucks kaffe, og mye people watching.


Dagens webanbefaling: www.phoons.com

Mot enden av et semester

Stigs univers

Yess, no skal det blogges! Har sett fram til å skrive nåkken ord om London-turen, men det går litt treigt å få lagt bildene inn på PC, så vil foreløpig bare nevne at det var en helt utrolig tur. Fikk oppleve kjempemye bare i løpet av de få dagene vi var der. Anyway, mer kommer senere...

No e det tilbake til sløve dager på skolen. Var ferdig med semesterets eneste eksamen for snart to uker siden, men likevel har de presset inn litt mer arbeid, sånn at semesteret ikke virker så kort. Så vi har knapt en forelesning hver dag, med etterfølgende histologi-tegning et par timer etterpå. Ting vi kunne blitt ferdig med på halve tiden, men jaja, ikke no stress iallfall.

Ellers har eg foreløpig en anbefaling om å stikke innom medisiner-revyen som spilles på kvarteret denne uken (skal se den selv i morgen, så vi får se om anbefalingen holder etter det. Var iallefall veldig bra i fjor!)