Med tungen på vektskålen

Tenkte eg kunne legge inn en liten oppdatering etter helgen. Til alle som har lurt på kor ansiktet mitt har blitt av de siste månedene, så kan eg opplyse at eg har KLIPPET MEG no.
Hadde eg hatt den nye iBooken skulle eg gjerne tatt et bilde og klistret på, men det har eg ikkje så dåkke får bruke fantasien.

Ellers ble det med jobbing i helgen. Litt kjipt ettersom eg var ganske sliten, men det e nok fort glemt når pengene detter inn på kontoen.

Tirsdag blir den store dagen denne uken. Då reiser eg og TI andre fra kullet til London for noen gode dager i storbyen! Har vært der noen ganger nå, så det blir nok andre ting å bedrive dagene enn ekskursjoner til Madame Tussaud´s, the Tower, Big Ben, Oxford Street and all that jazz. Forøvrig verdt å få med seg for de som ikke har besøkt byen før. Eg blir nok å finne på Starbucks med en god kaffe eller tuslende rundt i mer ukjente farvann. Har inntrykk at det ennå fins mye gøy å se i London, så det blir gøy å se ka vi kommer over. Ellers e det jo snart jul, så tenker meg Johnnyen e litt giret på harde pakker fra det store utland. Vi får se, vi får se...

I kveld lærte eg forresten et nytt uttrykk. Har på følelsen at eg har sett det mange ganger før, men bare "lest feil". Iallefall, tekst-tv opplyste om at to av håndballjentene var "tungene på vektskålen" da Norge vant en kamp. Det må være en skrivefeil eksklamerte jeg høyt og en smule arrogant til mine medbrødre som satt med meg. Det må være "tyngden" som skal stå.
Men neida, etter litt debatt og litt Googling viste det seg at tekst-tvs reportere hadde holdt tungen beint i munnen. Det er tungene som ligger på vektskålen, ikke tyngden.

Så eg har lært nåkke nytt i kveld:
1) Å ha en tunge på vektskålen vil si at man var viktig og kanskje til og med avgjørende når noe stod på vippen.
2) Ikke alle norske uttrykk har mening
3) En tunge kan brukes til så mangt



(Som så mange har gjort før meg, tenkte eg å legge ved en liten notis om hvilken sang som eg har hørt eller tenkt på denne dagen. Eg begynner ydmykt og i parantes, slik at ingen tenker eg brøyter meg fram som en Borat. Iallefall, I dag har eg nynnet på Bjørn Eidsvågs Skyfri Himmel. Gikk faktisk så langt at eg lærte den på gitar. En fin sang fra en solid artist)

Den vanskelige debatten

En vanskelig debatt, og eg vet isje helt ka eg skal skrive. Ordene kommer ikke lett, så eg bare sier det rett ut.

I det siste har det kommet fram at damer i land som Danmark og Tyskland reiser til private klinikker i Spania for å ta abort. En dansk journalist dro ned og ble tilbudt en abort i 8. måned. Stormen kom, og de fleste røstene er høye, sjokkerte og kritiske. Hvordan kan dette skjer i siviliserte Europa? Hvordan kan noen være så hjerteløse å drepe et barn?

Selv er vi skikkelige. Vi har fri abort fram til 12. uke. Det er da humant. Vi tar ikke livet av småbarn, som disse grusomme legene lenger ned i Europa, bare celleklumper.

Jeg er forvirret og på leting etter svar. "Noe" skjer i perioden mellom 12. og 32. uke av svangerskapet. Det er nødt til å gjøre det, for vi reagerer så forskjellig ved disse to tidspunktene. Jeg er forvirret, for jeg ser ikke hva dette "noe" er. Et foster i begge stadiene ser ut som et lite barn, med fingre, tær og kroppsform.

>Et foster ca uke 12

Er det levedyktigheten som avgjør? Jeg vet ikke. Et foster i 12. uke vil ikke kunne overleve utenfor livmoren, men det vil et foster i 32. uke, forutsatt postnatal kuvøsebehandling. Men dette kan man jo oppnå hos noen foster etter 21.uke, én uke under grensen for fri abort i Storbritania.

Spørsmålene hoper seg opp, men eg vet isje svarene. Vil de være de samme om ti år? Tyve?

Å ta valg

Stigs univers

Eksamen e over. På tide å senke skuldrene og igjen oppdage verden utenfor. Leste et skikkelig bra sitat fra en bok av Max Lucado i dag. Ting som vi vet, men som e lett å glemme når klokken ringer så altfor tidlig og det e altfor mørkt ute!

---------------------------------------

The Choice. . . .

It’s quiet. It’s early. My coffee is hot. The sky is still black. The world is still asleep. The day is coming. In a few moments the day will arrive. It will roar down the track with the rising of the sun. The stillness of the dawn will be exchanged for the noise of the day. The calm of solitude will be replaced by the pounding pace of the human race. The refuge of the early morning will be invaded by decisions to be made and deadlines to be met. For the next twelve hours I will be exposed to the day’s demands. It is now that I must make a choice. Because of Calvary, I’m free to choose.

And so I choose.

I choose love.
No occasion justifies hatred; no injustice warrants bitterness. I choose love. Today I will love God and what God loves.

I choose joy.
I will invite my God to be the God of circumstances. I will refuse the invitations to be cynical, the tool of the lazy thinker. I will refuse to see people as anything less than human beings, created by God. I will refuse to see any problem as anything less than an opportunity to see God.

I choose peace.
I will live forgiven. I will forgive so that I may live.

I choose patience.
I will overlook the inconveniences of the world. Instead of cursing the ones who take my place, I’ll invite him to do so. Rather than complain that the wait is too long, I will thank God for the moment to pray. Instead of clinching my fist at new assignments, I will face them with joy and courage.

I choose kindness.
I will be kind to the poor, for they are alone. Kind to the rich, for they are afraid. And kind to the unkind, for such is how God treated me.

I choose goodness.
I will go without a dollar before I take a dishonest one. I will be overlooked before I will boast. I will confess before I will accuse. I choose goodness.

I choose faithfulness.
Today, I will keep my promises. My debtors will not regret their trust. My associates will not question my word. My husband will not question my love. And my children will never fear that I will not come home.

I choose gentleness.
Nothing is won by force. I choose to be gentle. If I raise my voice may it only be in praise. If I clench my fist, may it only be in prayer. If I make a demand, may it be only of myself.

I choose self-control.
I am a spiritual being. After this body is dead, my spirit will soar. I refuse to let what will rot, rule the eternal. I choose self-control. I will be drunk only by joy. I will be impassioned only by faith. I will be influenced only by God. I will be taught only by Christ. I choose self-control.

Love, joy, peace, patience, kindness, goodness, faithfulness, gentleness, and self-control.

To these I commit my day. If I succeed, I will give thanks. If I fail, I will seek His grace. And then, when this day is done, I will place my head on my pillow and rest.

---------------------------------------

Eksamensstress

Stigs univers

Klokken nærmer seg fire. Det e dagen før dagen. Eksamen i morgen. Etter å ha lest avslappende i et par uker nå, merker eg nervene begynner å krype på. Må bare lese litt til, sjekke é liten detalj til. Hvordan var det nå igjen?
Tvilen begynner å sige på. Husker du egentlig hvordan ting hang sammen? Hva med detaljene? Detaljer er viktig for å gjøre et godt inntrykk på sensor. Vise at man kan det man snakker om. Får ikke de beste karakterene uten å kunne detaljer, vet du. Pulsen stiger. Det er et godt tegn, er det ikke? Mye cortisol gjør at man husker og jobber bedre. Eller var det ikke bra likevel?
Tankene flyter vekk fra pensum. Tenk så godt å bli ferdig med eksamen. Drømmer om sydenturer, mye bra på tv akkurat nå, lønningen kom visst nettopp. Du kan jo egentlig bare pakke sammen NÅ. Ta kvelden. Sette deg i sofaen og slappe av. Men hypofysen. Hvilke stoffer var det den sekrerte nå igjen? Kanskje lese litt til. Bare sjekke et par detaljer.

Og slik kan det gå. Resten av dagen altså. Bare finpusse, kontrollere kunnskapen, detaljene. Ettermiddagen vil fly, og plutselig er det kveld. Man bestemmer seg for å komme seg hjem og krype til køys. Men detaljene, spørsmålene, ble ikke lagt igjen i bokskapet. Vrir meg i sengen, får ikke sove. Hvorfor tok jeg ikke med meg bøkene hjem? Kunne sjekket et par detaljer til, fått ro. Kan være dyrebare poeng i de detaljene, vet du. Internett. Du har jo internett! Kanskje du finner svaret der? Klokken går. Hvor ble det av avkoblingen du skulle ha i kveld? Den gode nattesøvnen før eksamen? Trett og i de tidlige morgentimer sovner jeg utmattet over pulten min. Sikler på mac´ en og våkner med en bankende hodepine.
Sukk, er vel bare å komme seg i dusjen og mekke litt frokost. Kaffe. Må ha kaffe. Det brenner på tungen. Smertereseptorer. Hvordan var det egentlig? Du husker ikke. Best å sjekke opp det også, før jeg drar. Kan ikke miste slike billige poeng. Smerte er jo basiskunnskap for dette emnet.
Oj, der må jeg skynde meg. Kan ikke komme for sent til eksamen. Spørsmålene, detaljene, forfølger meg ut av huset. Jeg er sliten.


Nei, dette skrekkscenarioet klarer jeg meg fint uten! Tenker jeg pakker sammen bøkene. Det som ikke sitter nå, vil sikkert klebe dårlig utover ettermiddagen. Lykke til mine kjære kullkollegaer og andre stressede eksamensstudenter!

Innblikk i forskningens verden

Stigs univers

Det e utrolig ka folk forsker på om dagene. Ikke så lenge siden Ig-Nobelprisene (ikke de vanlige) ble delt ut, og en av vinnerene der hadde forsket på rektal massasje som hjelp ved hikke!

De om det. Magazinet skrev i dag om en annen rapport som er publisert om hjerneaktivitet under tungetale. Tar sjansen på at jeg ikke bryter noen copyright-lover, og publiserer den her:

---------------------------------------

Universitet studerer tungetale

Forskning viser at hjernen går på redusert fart når personer taler i tunger.

Medisinsk personell ved University of Pennsylvania School of Medicine har målt hjerneaktiviteten hos personer som taler i tunger.

Studien, som visstnok er utført for første gang, viser at hjernen fungerer på redusert fart under tungetale, skriver United Press International.

- Vi registrerte en rekke endringer som oppstod i hjernefunksjonaliteten, sier Dr. Andrew Newberg, assisterende professor, som var den ledende forskeren under forsøkene.

- Vår oppdagelse av nedsatt aktivitet i fremre del av hjernen under tungetale er fascinerende, fordi personene som vi forsket på virkelig tror at Guds ånd bruker dem og lar dem tale et fremmed språk med sin munn.[For de som måtte være nysgjerrig så står fremre del av hjernen for en del planlegging og tenking. min egen kommentar]

- Bilder fra hjernen viser at disse personene ikke har kontroll over språksentrene som vanligvis brukes til å snakke under tungetalen, som er i tråd med personenes forklaring om at de ikke kontrollerer ordene under tungetale, sier Newberg.

Undersøkelsen blir offentliggjort i novemberutgaven av bladet Psychiatry Research.

---------------------------------------

Nå skal man være forsiktig med å utifra ett studium slå i bordet at dette er fakta, men det er nå et tankevekkende innspill. Mye mellom himmel og jord, som man sier.

Livet på lesesalen II

For å bedre illustrere min hverdag, tenkte eg eg kunne legge ut litt bilder, tatt av den bedårende Mari:



Joda, vi sitter i bås



Studenter kjører på koffein



Lite tid til anet enn lesing for tiden




Sjefen sjølv, godt passert i kroken

Om å være student

Stigs univers

På et foredrag i helgen sa en kirurg at C og D er flotte karakterer. A og B er bortkastet ungdom.

Det var kjekt å høre