Kreft og skamløshet

Kaskaden av kulturell input fortsetter! I går så meg og Jani en HBO-filmen Wit med Emma Thompson. Et übermykt cover, men fascinerende film. Fant desverre ikke bilde av coveret i jpg-format, men Kate Moss dukket opp når jeg søkte på "wit". Det får holde.
Ellers fullførte eg også Maskeblomstfamilien av Lars Saabye Christensen.

WIT

Det her var en ganske spesiell film om litteratur- og filosofiprofessoren Vivian Bearing som får kreft. Vi følger henne gjennom behandlingen, hvor hun opplever et ironisk rollebytte. Fra å være en foreleser som har dissekert og analysert gammel engelsk poesi, opplever hun selv å bli et objekt for analyse av leger og forskere.
Filmen e bygd opp som en skildring sett fra professorens vinkel, hvor hun snakker til kamera og vi får bli med i forskjellige situasjoner etter hvert som sykdommen progredierer.
Legene hun møter, er selve erketypen av velmenende men kyniske forskere, oppslukt av hennes kreft og hva behandlingen kan bidra med til forskning. Mindre opptatt er de av henne som menneske. Typisk slike leger jeg har fått høre at jeg ikke må bli! Det var derfor litt ekkelt å kjenne meg igjen i tankegangen til legene. Den unge legen som opprømmet setter seg ned på sengekanten for å fortelle Bearing hvorfor han valgte å forske på akkurat kreft, åpenlyst klager på at han må igjennom klinisk praksis, men er likevel ute av stand til å fange opp pasientens behov utover der rent ”mekaniske”. –Keep pushing the fluids, professor Bearing!!-

Kan spesielt anbefale denne til alle medisinstudenter! (dere vet hvem dere er)


MASKEBLOMSTFAMILIEN

Fra det ene til det andre. Tror ikke jeg skal si så mye om denne boken. Det var en mørk bok om ungdomstid, identitet og skam. Fascinerende, men samtidig ubehagelig. Kunne dra paralleller mellom hovedkarakteren Adrian og Patrick Bateman, hovedkarakteren i American Psycho. Men der Bateman var flat og iskald, var der lettere å kunne sympatisere med Adrian, iallefall et stykke på veien. Samtidig, Bateman var veldig opptatt av å kunne opprettholde en perfekt fasade, mens Adrian var bare likegyldig til hva som skjedde.
Hehe, kunne blitt et interessant særemne dette, men den tid e forbi.




Nå bærer det av sted til kvamskogen for helgen. Der skal det feires nyttår i gode venners lag. Så i den anledning vil eg ønske alle GODT NYTT ÅR!

The Great Gatsby

For cirka to uker siden kom en teatertrupp fra USA til byen. Med seg hadde de en dramatisk forestilling basert på klassikeren The Great Gatsby. I sin helhet.
Eg kom aldri så langt at jeg møtte opp for å se dette stykket. Tenkte det kanskje kunne bli drøyt å sitte der i syv og en halv time uten å ha noe forkunnskap. Men, eg ble så fascinert av at noen faktisk tok seg bryderiet med å øve på en så lang forestilling og så reise over til andre siden av jorden og forvente et publikum, så eg plukket opp boken på biblioteket forrige uke. Et utrolig kjipt cover gjorde at den ble liggende urørt noen dager (kjipere enn det som er avbildet!), men no e den altså ferdiglest.
The Great Gatsby e skrevet av en kar som heter F. Scott Fitzgerald og kom ut for 80 år siden. Eg liker litt sånne ting som holder noen år.
Boken e lest, men teatertruppen har reist sin vei. Det var kanskje like greit. Når jeg tenker meg om kunne kanskje syv og en halv time blitt litt i lengste laget, selv etter eg har fått med meg ka det handler om.
Uansett en bra bok som eg kan anbefale. Litt gammeldags engelsk, men Fitzgerald skal ha cred for å skrive bra!

Mer fra London

Jaja, lite som skjer i disse dager. Tenkte eg kunne legge ut litt flere bilder fra London-turen. Lever litt på den ennå, men det var en dritkul tur! Takk til alle som var med og gjorde den bra.

Forventningene var store, men eg måtte gi tapt. Big Ben e faktisk høyere!


Meg, David og Geir Helge (bak kamera) fikk en kupong med halv pris på mat på en restaurant i Covent Garden. Konge, tenkte vi og stakk for å spise. Maten var jo halv pris den, men fy søren så vi måtte betale for drikke! Servitøren klarte å lure på oss en vannflaske til over femti spenn også, så det gikk jo opp i opp... men burgeren var jo konge, så ingen sure miner! :)



Picnic i en eller annen park. Kaldt, fuktig, men utrolig digg. Fikk en del rare blikk fra folk som gikk forbi, men de kommer vi nok aldri til å se igjen uansett! Picnic i desember: Anbefales!

En julehilsen

Stigs univers

Jeg vil bare ønske alle mine venner og kjente en riktig god jul. Bare et år siden sist, men likevel mye å se tilbake til.
Håper julen din blir en trivelig tid, nå som hele førjulsstresset er over.

Av alt man kan få av gaver dette året, er likevel den viktigste gaven menneskene man feier med. Familie, venner.
Tingene vi har og får vil aldri kunne gjøre oss lykkelige. Kanskje for en dag eller en uke, men når alt kommer til alt er de bare ting. Vi kan ha alt som verden har å tilby, men likevel være ulykkelig.
Jeg tror Gud var klar over dette lenge før jeg kom til denne konklusjonen. Derfor ble jeg født av et menneske, ikke en gjenstand. Født inn i et samfunn av mennesker, med en evig lengsel etter noe større. Noe som kan overgå mine teorier, vise meg hva fullkommen kjærlighet, der jeg selv og mennesker rundt meg kommer til kort.

Jesus, født av et menneske, tok med seg dette "noe" da han kom ned til jorden. Helt menneske, men likevel bærer av noe større. En kjærlighet som har betydd mer for menneskeheten enn jeg noen gang tror jeg vil forstå. En kjærlighet jeg kan merke refleksjoner av i møte med familie og kjære venner.

Ta tid denne julen, ikke bare til å gruble og reflektere over et barn i en krybbe, men til å gi videre det du selv har fått. Et smil, en melding, en gave.

Og husk at den største gaven sitter på innsiden.

Engelsk eller kinesisk??

Kreativt restaurantnavn i London

Londonturen

Et par uker senere har eg endelig klart å få inn bildene på mac´en. På tide å gi et kort referat fra turen.

Vi begynte så smått på tirsdag kveld. Kom til Stanstead greit, men flytoget streiket, så vi ble kjørt med buss til en annen togstasjon. Sykt å se hvordan vanligvis høflige engelskmenn kjeftet og presset på for å komme seg på bussene.
Men vi kom fram iallfall. Bodde midt på Picadilly Circus, så vi kunne gå til de fleste plassene vi skulle på.

For min del gikk det mye i chill, handling og musikk. Var på en skikkelig fet plass, kalt Rock Garden, hvor blant annet U2 spilte sin første konsert i London. Ellers har også Sting, Sex Pistols og Dire Straits spilt her. Kult, siden det ikke er noen stor plass. Vi fikk høre fire band i stigende kvalitet. Det bandet jeg husker best het HeadSpace. To gutter med gitar som laget skikkelig fet musikk.



Kvelden etter havnet vi på en jazzklubb i Soho hvor de spilte bluesmusikk(!). Ble noen interessante samtaler den kvelden som strakk seg ut i nattetimene.

Vi fikk også med oss forestillingen Stomp, swingdansing på en lokal beer joint, gateartister langs South Bank, picnic i en av byens parker, flere gode middager på restaurant, Starbucks kaffe, og mye people watching.


Dagens webanbefaling: www.phoons.com

Mot enden av et semester

Stigs univers

Yess, no skal det blogges! Har sett fram til å skrive nåkken ord om London-turen, men det går litt treigt å få lagt bildene inn på PC, så vil foreløpig bare nevne at det var en helt utrolig tur. Fikk oppleve kjempemye bare i løpet av de få dagene vi var der. Anyway, mer kommer senere...

No e det tilbake til sløve dager på skolen. Var ferdig med semesterets eneste eksamen for snart to uker siden, men likevel har de presset inn litt mer arbeid, sånn at semesteret ikke virker så kort. Så vi har knapt en forelesning hver dag, med etterfølgende histologi-tegning et par timer etterpå. Ting vi kunne blitt ferdig med på halve tiden, men jaja, ikke no stress iallfall.

Ellers har eg foreløpig en anbefaling om å stikke innom medisiner-revyen som spilles på kvarteret denne uken (skal se den selv i morgen, så vi får se om anbefalingen holder etter det. Var iallefall veldig bra i fjor!)

Med tungen på vektskålen

Tenkte eg kunne legge inn en liten oppdatering etter helgen. Til alle som har lurt på kor ansiktet mitt har blitt av de siste månedene, så kan eg opplyse at eg har KLIPPET MEG no.
Hadde eg hatt den nye iBooken skulle eg gjerne tatt et bilde og klistret på, men det har eg ikkje så dåkke får bruke fantasien.

Ellers ble det med jobbing i helgen. Litt kjipt ettersom eg var ganske sliten, men det e nok fort glemt når pengene detter inn på kontoen.

Tirsdag blir den store dagen denne uken. Då reiser eg og TI andre fra kullet til London for noen gode dager i storbyen! Har vært der noen ganger nå, så det blir nok andre ting å bedrive dagene enn ekskursjoner til Madame Tussaud´s, the Tower, Big Ben, Oxford Street and all that jazz. Forøvrig verdt å få med seg for de som ikke har besøkt byen før. Eg blir nok å finne på Starbucks med en god kaffe eller tuslende rundt i mer ukjente farvann. Har inntrykk at det ennå fins mye gøy å se i London, så det blir gøy å se ka vi kommer over. Ellers e det jo snart jul, så tenker meg Johnnyen e litt giret på harde pakker fra det store utland. Vi får se, vi får se...

I kveld lærte eg forresten et nytt uttrykk. Har på følelsen at eg har sett det mange ganger før, men bare "lest feil". Iallefall, tekst-tv opplyste om at to av håndballjentene var "tungene på vektskålen" da Norge vant en kamp. Det må være en skrivefeil eksklamerte jeg høyt og en smule arrogant til mine medbrødre som satt med meg. Det må være "tyngden" som skal stå.
Men neida, etter litt debatt og litt Googling viste det seg at tekst-tvs reportere hadde holdt tungen beint i munnen. Det er tungene som ligger på vektskålen, ikke tyngden.

Så eg har lært nåkke nytt i kveld:
1) Å ha en tunge på vektskålen vil si at man var viktig og kanskje til og med avgjørende når noe stod på vippen.
2) Ikke alle norske uttrykk har mening
3) En tunge kan brukes til så mangt



(Som så mange har gjort før meg, tenkte eg å legge ved en liten notis om hvilken sang som eg har hørt eller tenkt på denne dagen. Eg begynner ydmykt og i parantes, slik at ingen tenker eg brøyter meg fram som en Borat. Iallefall, I dag har eg nynnet på Bjørn Eidsvågs Skyfri Himmel. Gikk faktisk så langt at eg lærte den på gitar. En fin sang fra en solid artist)

Den vanskelige debatten

En vanskelig debatt, og eg vet isje helt ka eg skal skrive. Ordene kommer ikke lett, så eg bare sier det rett ut.

I det siste har det kommet fram at damer i land som Danmark og Tyskland reiser til private klinikker i Spania for å ta abort. En dansk journalist dro ned og ble tilbudt en abort i 8. måned. Stormen kom, og de fleste røstene er høye, sjokkerte og kritiske. Hvordan kan dette skjer i siviliserte Europa? Hvordan kan noen være så hjerteløse å drepe et barn?

Selv er vi skikkelige. Vi har fri abort fram til 12. uke. Det er da humant. Vi tar ikke livet av småbarn, som disse grusomme legene lenger ned i Europa, bare celleklumper.

Jeg er forvirret og på leting etter svar. "Noe" skjer i perioden mellom 12. og 32. uke av svangerskapet. Det er nødt til å gjøre det, for vi reagerer så forskjellig ved disse to tidspunktene. Jeg er forvirret, for jeg ser ikke hva dette "noe" er. Et foster i begge stadiene ser ut som et lite barn, med fingre, tær og kroppsform.

>Et foster ca uke 12

Er det levedyktigheten som avgjør? Jeg vet ikke. Et foster i 12. uke vil ikke kunne overleve utenfor livmoren, men det vil et foster i 32. uke, forutsatt postnatal kuvøsebehandling. Men dette kan man jo oppnå hos noen foster etter 21.uke, én uke under grensen for fri abort i Storbritania.

Spørsmålene hoper seg opp, men eg vet isje svarene. Vil de være de samme om ti år? Tyve?

Å ta valg

Stigs univers

Eksamen e over. På tide å senke skuldrene og igjen oppdage verden utenfor. Leste et skikkelig bra sitat fra en bok av Max Lucado i dag. Ting som vi vet, men som e lett å glemme når klokken ringer så altfor tidlig og det e altfor mørkt ute!

---------------------------------------

The Choice. . . .

It’s quiet. It’s early. My coffee is hot. The sky is still black. The world is still asleep. The day is coming. In a few moments the day will arrive. It will roar down the track with the rising of the sun. The stillness of the dawn will be exchanged for the noise of the day. The calm of solitude will be replaced by the pounding pace of the human race. The refuge of the early morning will be invaded by decisions to be made and deadlines to be met. For the next twelve hours I will be exposed to the day’s demands. It is now that I must make a choice. Because of Calvary, I’m free to choose.

And so I choose.

I choose love.
No occasion justifies hatred; no injustice warrants bitterness. I choose love. Today I will love God and what God loves.

I choose joy.
I will invite my God to be the God of circumstances. I will refuse the invitations to be cynical, the tool of the lazy thinker. I will refuse to see people as anything less than human beings, created by God. I will refuse to see any problem as anything less than an opportunity to see God.

I choose peace.
I will live forgiven. I will forgive so that I may live.

I choose patience.
I will overlook the inconveniences of the world. Instead of cursing the ones who take my place, I’ll invite him to do so. Rather than complain that the wait is too long, I will thank God for the moment to pray. Instead of clinching my fist at new assignments, I will face them with joy and courage.

I choose kindness.
I will be kind to the poor, for they are alone. Kind to the rich, for they are afraid. And kind to the unkind, for such is how God treated me.

I choose goodness.
I will go without a dollar before I take a dishonest one. I will be overlooked before I will boast. I will confess before I will accuse. I choose goodness.

I choose faithfulness.
Today, I will keep my promises. My debtors will not regret their trust. My associates will not question my word. My husband will not question my love. And my children will never fear that I will not come home.

I choose gentleness.
Nothing is won by force. I choose to be gentle. If I raise my voice may it only be in praise. If I clench my fist, may it only be in prayer. If I make a demand, may it be only of myself.

I choose self-control.
I am a spiritual being. After this body is dead, my spirit will soar. I refuse to let what will rot, rule the eternal. I choose self-control. I will be drunk only by joy. I will be impassioned only by faith. I will be influenced only by God. I will be taught only by Christ. I choose self-control.

Love, joy, peace, patience, kindness, goodness, faithfulness, gentleness, and self-control.

To these I commit my day. If I succeed, I will give thanks. If I fail, I will seek His grace. And then, when this day is done, I will place my head on my pillow and rest.

---------------------------------------

Eksamensstress

Stigs univers

Klokken nærmer seg fire. Det e dagen før dagen. Eksamen i morgen. Etter å ha lest avslappende i et par uker nå, merker eg nervene begynner å krype på. Må bare lese litt til, sjekke é liten detalj til. Hvordan var det nå igjen?
Tvilen begynner å sige på. Husker du egentlig hvordan ting hang sammen? Hva med detaljene? Detaljer er viktig for å gjøre et godt inntrykk på sensor. Vise at man kan det man snakker om. Får ikke de beste karakterene uten å kunne detaljer, vet du. Pulsen stiger. Det er et godt tegn, er det ikke? Mye cortisol gjør at man husker og jobber bedre. Eller var det ikke bra likevel?
Tankene flyter vekk fra pensum. Tenk så godt å bli ferdig med eksamen. Drømmer om sydenturer, mye bra på tv akkurat nå, lønningen kom visst nettopp. Du kan jo egentlig bare pakke sammen NÅ. Ta kvelden. Sette deg i sofaen og slappe av. Men hypofysen. Hvilke stoffer var det den sekrerte nå igjen? Kanskje lese litt til. Bare sjekke et par detaljer.

Og slik kan det gå. Resten av dagen altså. Bare finpusse, kontrollere kunnskapen, detaljene. Ettermiddagen vil fly, og plutselig er det kveld. Man bestemmer seg for å komme seg hjem og krype til køys. Men detaljene, spørsmålene, ble ikke lagt igjen i bokskapet. Vrir meg i sengen, får ikke sove. Hvorfor tok jeg ikke med meg bøkene hjem? Kunne sjekket et par detaljer til, fått ro. Kan være dyrebare poeng i de detaljene, vet du. Internett. Du har jo internett! Kanskje du finner svaret der? Klokken går. Hvor ble det av avkoblingen du skulle ha i kveld? Den gode nattesøvnen før eksamen? Trett og i de tidlige morgentimer sovner jeg utmattet over pulten min. Sikler på mac´ en og våkner med en bankende hodepine.
Sukk, er vel bare å komme seg i dusjen og mekke litt frokost. Kaffe. Må ha kaffe. Det brenner på tungen. Smertereseptorer. Hvordan var det egentlig? Du husker ikke. Best å sjekke opp det også, før jeg drar. Kan ikke miste slike billige poeng. Smerte er jo basiskunnskap for dette emnet.
Oj, der må jeg skynde meg. Kan ikke komme for sent til eksamen. Spørsmålene, detaljene, forfølger meg ut av huset. Jeg er sliten.


Nei, dette skrekkscenarioet klarer jeg meg fint uten! Tenker jeg pakker sammen bøkene. Det som ikke sitter nå, vil sikkert klebe dårlig utover ettermiddagen. Lykke til mine kjære kullkollegaer og andre stressede eksamensstudenter!

Innblikk i forskningens verden

Stigs univers

Det e utrolig ka folk forsker på om dagene. Ikke så lenge siden Ig-Nobelprisene (ikke de vanlige) ble delt ut, og en av vinnerene der hadde forsket på rektal massasje som hjelp ved hikke!

De om det. Magazinet skrev i dag om en annen rapport som er publisert om hjerneaktivitet under tungetale. Tar sjansen på at jeg ikke bryter noen copyright-lover, og publiserer den her:

---------------------------------------

Universitet studerer tungetale

Forskning viser at hjernen går på redusert fart når personer taler i tunger.

Medisinsk personell ved University of Pennsylvania School of Medicine har målt hjerneaktiviteten hos personer som taler i tunger.

Studien, som visstnok er utført for første gang, viser at hjernen fungerer på redusert fart under tungetale, skriver United Press International.

- Vi registrerte en rekke endringer som oppstod i hjernefunksjonaliteten, sier Dr. Andrew Newberg, assisterende professor, som var den ledende forskeren under forsøkene.

- Vår oppdagelse av nedsatt aktivitet i fremre del av hjernen under tungetale er fascinerende, fordi personene som vi forsket på virkelig tror at Guds ånd bruker dem og lar dem tale et fremmed språk med sin munn.[For de som måtte være nysgjerrig så står fremre del av hjernen for en del planlegging og tenking. min egen kommentar]

- Bilder fra hjernen viser at disse personene ikke har kontroll over språksentrene som vanligvis brukes til å snakke under tungetalen, som er i tråd med personenes forklaring om at de ikke kontrollerer ordene under tungetale, sier Newberg.

Undersøkelsen blir offentliggjort i novemberutgaven av bladet Psychiatry Research.

---------------------------------------

Nå skal man være forsiktig med å utifra ett studium slå i bordet at dette er fakta, men det er nå et tankevekkende innspill. Mye mellom himmel og jord, som man sier.

Livet på lesesalen II

For å bedre illustrere min hverdag, tenkte eg eg kunne legge ut litt bilder, tatt av den bedårende Mari:



Joda, vi sitter i bås



Studenter kjører på koffein



Lite tid til anet enn lesing for tiden




Sjefen sjølv, godt passert i kroken

Om å være student

Stigs univers

På et foredrag i helgen sa en kirurg at C og D er flotte karakterer. A og B er bortkastet ungdom.

Det var kjekt å høre

Bioteknologiloven

Stigs univers

I disse dager sitter Bioteknologinemda og vurderer mulige endringer i Bioteknologien, spesielt på området som inbefatter forskning og bruk av stamceller. Foreløpig er det nedlagt forbud mot forskning, takket være den forrige regjering, og det var i utgangspunktet et totalforbud mot bruk av embryonale stamceller i behandlingsøyemed.

Men så kom Mehmet-saken, og etter mange følelsesladde oppslag i avisene og diskusjoner på TV og greier, ble det i loven tillagt en klausul som åpnet for at Mehmet (og andre i "ekstreme" situasjoner) skulle få hjelp.

Det ble forsøkt å hjelpe Mehmet, men det gikk ikke slik man hadde håpet. Heller ikke gikk det gangen FØR (i Istanbul). Er ikke dette så enkelt å ordne, som media gav inntrykk av før endringen i loven? Var det ikke bare å få omgjort denne trauste Bioteknologien, og så ville alt gå på skinner? Teknologien og kunnskapen var jo der, var den ikke?

Mehmet-saken ble på mange måter en brekkstang for lovendring. Rundt tredve andre lignende saker har blitt prøvd og godkjent. Ikke vet jeg om de lyktes, men sjansen er heller liten. Det var det også for Mehmet.

Embryonale stamceller (celler som er hentet fra embryoer/fostre) er de som har størst evne til å differensiere seg, men også de det er mest kontrovers rundt. For dette berører selve livet, og vår oppfatning av hva som er et menneske. Hva som skal få menneskeverd.

Som medisinstudent er jeg likevel ingen ekspert på dette emnet, men det rører meg som menneske. Jeg er dybt bekymret over utviklingen som skjer rundt dette med stamceller. Hvem er vi til å bestemme når et menneskeliv begynner? Allerede ved befruktning er hele genmaterialet for det individet bestemt. Om det blir gutt eller jente, hårfarge, kroppsbygning, til og med er kanskje deler av personligheten bestemt.

Å bestemme når et foster skal få kalles et menneske er ingen enkel oppgave. Skal levedyktighet brukes, vil man kunne si at det blir et menneske rundt uke 22-23, når det kan taes ut av moren og overleve (etter prematurbehandling i kuvøse osv.). Det vil jo også variere etter hvor teknologisk framskredet landets helsevesen er. Et foster i Norge vil da bli et menneske før et annet foster i Nigeria.
Eller, hva med når denne "celleklumpen" begynner å ta form som et menneske. Det skjer jo FØR grensen for fri abort, som til dags dato ligger på tolv uker.

Jeg sitter igjen med en følelse av at det å være menneske blir offer for flyktige begreper som endrer seg med samfunnets tanker og etikk, og jeg er bekymret for at man vil dyrke fram humane embryoer for å forske på dem. Ser virkelig de som sitter og avgjør dette, perspektivet av det de bestemmer?

Vi har ikke kommet så langt i kunnskapen om bruk av embryonale stamceller til å kunne hjelpe barn som Mehmet, og det burde samfunnet i sin helhet ta over seg. Visst kan framtiden gi andre resultater. Det ligger jo et potensiale i disse stamcellene. Men, av hensyn til vår menneskelighet burde vi søke andre veier, som også kan vise seg å gi gode resultater. Hva med adulte stamceller?

Ingen av stamcellene har vi gode nok kunnskaper til å kunne bruke terapeutisk i dag, men la det være menneskeverdet, fakta og respekten for liv som styrer denne utviklingen, ikke teknologi og penger.

Livet på lesesalen

Stigs univers

Fingrene verker, koffeinkicket har dabbet av. Som kyr i fjosen sitter vi i hver vår bås. Myser i bøker, skriver notater (som sikkert havner i en perm, for aldri å se dagens lys igjen), sipper på billig pulverkaffe. Noen har oppgradert båsen sin med permer på begge sider for redusert innsyn, andre syns det er helt greit at naboen smugtitter på hva du leser, eller for selv å smugtitte. Mulighetene er mange.

Ofte virker det andre leser på mer spennende enn det en selv leser. Selv kapitler som ikke er pensum blir spennende, når kapitlet om vestibularissystemet drøyer i det uendelige. Tjue sider igjen, nitten og en halv... Og selvfølgelig, priviligerte som vi er, balanserer vi på kanten av menneskelig kunnskap og innsikt, hvilket innebærer at mye av det vi lærer ikke er sikkert. En hele side kan være innviet til en teori om et eller annet, for så å avsluttes med "men dette er bare teorier. Andre forsøk har vist at X også kan være sannsynlig." Bortkastet bruk at tid og tusj, med andre ord.

Universitetet er en fabrikk. Vi er produktene, og må igjennom en modningsprosess lik vellagret ost på et lager. Vi sitter i våre båser, leser, funderer og danner nye synapser i hjernen, hvor viktig informasjon, som blant annet hvordan nye synapser dannes, blir lagret.
Etter noen år og noen ildprøver kan vi endelig smykke oss med en yrkestittel. Vellagret Norvegia, vellagret informasjon.

Håper vi faller i smak.

Bildemanipulering

Jani kom bortom med den nye iBooken sin hin dagen. Apple har tydeligvis skjønt koffor speilhus e så gøy. og lagt ved et fantastisk, eg gjentar, fantastisk program som heter Phone Booth. For oss som kjøpte mac rett før de nye ble lansert e jo dette bare salt i såret, men ting order seg når man kjenner folk.
Eg vurderte iallefall å bytte ut min "gamle" mac med den nye, BARE på grunn av dette programmet. Her er noen godbiter fra en kveld med krampelatter og moro foran kamera.

Jaja, eg kaster meg på blogg-bølgen.

Helt ærlig, eg kan isje fordra ordet "blogg". Har ingen forklaring, men det er bare et irriterende ord. Akkurat som "kesam".
Men nok om det.

Mitt første innlegg skrives i sorgens stund. 3-1 til Rosenborg. Det e en skam at det skal ende sånn! Visstnok har vi fremdeles en teoretisk sjanse til seriegull, men troen er vanskelig å tilveiebringe. Har du en Gud, så be!